Artister -

Vi er stolte av å presentere årets artister 2015

Meg og Kammeraten min - barne-/familiekonsert i hagen

Foto: Marthe Amanda Vannebo

På konsert i 2015 består Meg og kammeraten min av Martin Hagfors som er meg
og Erik Johannessen som er kammeraten all den tid den andre kammeraten Håkon Gebhardt befinner seg på Rotteplaneten der det ryktes at han prøver å slå verdensrekorden i
rottefanging!

Erik innfører instrumentet grønn-plasttrombone i Ostepop og bidrar ellers på elektrisk Glockenspiel, perkusjon,piano og på vokal .. Kammeraten Erik har vært ansvarlig for sangboka til Meg og kammeraten min og ved siden av fantastiske bidrag på plate med bla. Sokken min er våt har han også ansvaret for kor-arrangementene som Det norske Jentekor skal fremføre på Miniøya sammen med Meg og kammeraten min 31 Mai 2015.

Bestefar har fått seg kjæreste, Rotteplaneten er oppdaget, vennskapet brister. Mens kammeratene musiserer videre på søppeldunken, oppdager de en ny dans, tissedansen, en dans for de med dårlig tid.
Meg og kammeraten min har ligget på latsiden siden debutplata Det e’kke bra før det er dårlig, og søppelmusikken deres er enda noen hakk dårligere, om det går an. Kjennere av sjangeren har oppdaget at dårlig musikk ikke bare er noe man kan høre, men også lukte. Kammeratene selv beskriver lukta som en blanding av ostepop og rotteeksos.

For å vise hvor skapet ikke skal stå, slipper de derfor en ny plate, Ostepop, med 15 nye sanger, en sangbok med notene til begge platene, tegninger samt en DVD fra en dritdårlig konsert for noen uheldige barn, fra forrige runde.

Ostepop er tilgjengelig både på stor LP, liten CD og i små biter.

Dagensnæringsliv
Det er direkte uansvarlig å ikke introdusere barna dine for Meg og kammeraten min
VG
Hei moderne norske familier, denne er til dere. Strålende, stinkende søppelpop!

Bestillingsverket "Det er til havet vi skal" - åpningskonsert
Jan Erik Vold, tekst | Ellen Bødtker, musikk | Arve Henriksen, trompet | Eirik Raude, slagverk

Jan Erik Vold og Ellen Bødtker

Arve Henriksen - Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Eirik Raude

"Det er til havet vi skal" er en hyllest til Skåtøy!
En musikalsk og poetisk reise i de varme, gode og underfundige somrene.

Tekstene fra Jan Erik Volds mangfoldige univers gir liv til hav, sommer, sjø og mennesker-
kanskje møter vi eneboeren Zuikan som roper på seg selv? Et blikk fra den Japanske landsby som oppleves å ha mye til felles med Skåtøy, omgitt av Hav på alle kanter.
Ellen Bødtker har laget musikken i direkte inspirasjon fra diktene til Jan Erik med havet som
metafor- om forventninger og menneskeskildringer.
Arve Henriksens unike trompetklang skildrer naturen i seg selv, og Eirik Raudes slagverkspalett er et univers av farger og klanger!
På en forrykende bølge med medskapende venner har dette blitt en reise på Det virkelige Hav.

Klangbakgrunn:
Jan Erik Vold og Ellen Bødtker har samarbeidet gjennom de siste tre år.
Med prosjektet Picadon Music and Film var de på turne i Japan i 2012 og 2013
og hadde konserter i Tokyo, Hiroshima og Kyoto med «Will this moment ever let go?»
Siden har de samarbeidet rundt diktene til Vold som Bødtker har tonsatt.
For Rikskonsertene har Ellen laget forestillingen Ild og Is, hvor diktene til Jan Erik er en bærende del.
Forestillingen har turnert hele landet fra 2012 og frem til nå.

Rikskonsertene har laget noen opptak av dette samarbeidet på film. - Se video
Klipp fra en prøve i Bødtkers studio på «Det er til havet vi skal» med Jan Erik Vold. - Se video

"Poet in residence" - Jan Erik Vold

I år stiller Skåtøy Vise- og Poesifestival med "Poet in residence", selveste Jan Erik Vold x 3.
Jan Erik blir med oss alle festivaldagene, og det blir et variert program med poesi og musikk.

- "Det er til havet vi skal " - Jan Erik Vold, Ellen Bødtker, Arve Henriksen, Eirik Raude

Først er han poet på åpningskonserten, "Det er til havet vi skal".
Dette er et nykomponert bestillingsverk, en hyllest til Skåtøy, av Ellen Bødtker som også har med seg musikerne Arve Henriksen på trompet og Eirik Raude på slagverk. Vold leser egne tekster fra sitt mangfoldige skattkammer. Vold og Bødtker har samarbeidet de siste tre årene.

- Jan Erik Vold, dikt og Egil Kapstad, piano

Sammen vil denne fantastiske duoen presentere dikt fra verdenslyrikken- fra Wergeland til Szymborska- samt tekster av Vold.

Kapstad og Vold har samarbeidet i 30 år, siden utgivelsen av Frank O`Hara-albumet "Den dagen Lady døde" i 1986. "Blåmann! Blåmann!" med Chet Baker kom i 1988. Åtte album i alt, med "Drømmemakerren sa" fra 2008 som det foreløpig siste, der Kapstad har komponert for strykekvartett, piano, tenorsax. Et nytt verk lanseres på litteraturfestivalen i Lillehammer i mai: "Store hvite bok" der strykekvartetten utøkes med trompet og harpe.

- "Terje Vigen" - Jan Erik Vold og Knut Reiersrud

Dette er et lite jubileum i seg selv. Det er 5 år siden de gjorde et uslettelig inntrykk med denne forestillingen på storscenen på Skåtøy Vise- og Poesifestival. Nå er de tilbake. Vi får igjen oppleve Vold`s fantastiske, energiske, fremførelse der han innimellom nesten synger frem teksten i en Lars Lillo Stenberg-aktig versjon, til Reiersruds tolkning av Arlo Guthrie-slageren Alice`s restaurant. Det litterære verket går nesten opp i den gamle slageren om man bare sløyfer en linje i hver av diktets 43 strofer, noe de også har gjort.

Med en humoristisk tone informerer og forklarer Vold om verkets- og Ibsens mange sider, ofte med flere krumspring og digresjoner, men henter det alltid inn igjen.

Reiersrud er ikke snauere med sitt kraftfulle gitarspill der stengene etter hvert ryker som om det er stormen selv som tar de og mannen selv får problemer med å holde seg på krakken. Det er nesten som du slev sitter i robåten og puster lettet ut når du når smulere farvann.

En ekstra dimensjon blir det når forestillingen i år skal fremføres ved Skåtøybukta, i hagen til Kalle, helt nede ved vannet. Så til de som ikke fikk med seg denne forrykende forestillingen for 5 år siden - kjenn deres besøkelsestid!

Festivalutstillingene - "Havgull" og "Drømt hav"
Anne Kristine Torsby og Ellen Bødtker

Lill Lindfors og Ketil Bjørnstad - "Coastlines" - kirkekonsert

"Coastlines" er først og fremst Lill Lindfors sin plate. All musikken er skrevet som en hyllest fra hennes samarbeidspartner gjennom snart 40 år, Ketil Bjørnstad. "Melodiene har tatt form mens jeg har hatt hennes unike stemme i ørene", sier han." Vi har funnet hverandre gjennom flere litterært-musikalske prosjekter. Harry Martinsons "Aniana", "Salomos høysang" fra Gammeltestamentet og den finlands-svenske lyrikeren Edith Sødergran. Dessuten var hun min musikalske "Oda" på "Leve Patagonia" fra 1978. Jeg er henne evig takknemlig" I tillegg har de gjort to album sammen, " När människor ser igjen" (1980) og " Människors makt" (1985). "Coastlines" er et bestillingsverk til Canal Street festivalen i Arendal i 2007. Verket ber bygget på tekstene til kvinnelige viktorianske poeter- og er full av vakre komposisjoner der Lill gjør en strålende jobb som sanger og formidler. På repertoaret i Skåtøy kirke blir det høydepunkter fra disse platene, med hovedvekt på "Coastlines".

Henning Kvitnes

Henning Kvitnes slapp albumet ”Jada vi elsker…!” med ubetinget suksess og A-listing for singelen ”Opp fra veien ned”, og den påfølgende sommerturneen med Gutta I Bandet, ble en lang opptur via landets festivalscener. Til sommeren tar han med seg Freddy Holm, og vil ta for seg de tette og nære scenene på festivalene. En reise med sangene, som han sier. Henning Kvitnes har en lang låtkatalog å ta av, og han har blitt hedret med mange priser for sin evne til å lage gode og folkelige tekster, som treffer rett i hjertet til publikum.

Henning Kvitnes og Freddy Holm, har samarbeidet i en årrekke, og Freddy har vært fast med på konsertene, når Henning er på turné.

Freddy Holm er selv en anerkjent artist/låtskriver/produsent etter hvert, og reiser i høst på turné med Askil Holm og hans nye album. Freddy Holm er produsent.

Nært og nedpå – intimt og varmt – med god plass til spontane tolkninger, og innblikk i sangenes nervetråder. Og sanger har de mange av. Så også gode historier å krydre dem med..

Hør på Henning Kvitnes - Opp fra veien ned

Julie Westgård Stordalen & Petter Dahlgren - minikonsert

Julie Westgård Stordalen er straks 16 år. Flytter til Skien til høsten for å starte på musikklinja ved Skien videregående. Hun har sunget og spilt, både piano og gitar på kulturskolen i mange år. Og hun synger i Singspiration. Er omtrent alt-etende når det gjelder musikk og synger alt fra viser til pop og klassisk. Hun åpnet Brekkerock 2014! Også da med Petter Dahlgren på gitar. Han har vært Julies gitarlærer og Annika Westgaard har vært hennes sanglærer fram til denne våren. Musikk er livet! Julie har fra hun var liten, vært svært opptatt av musikk! Hun takker for tilliten ved å få lov til å synge på Skåtøy Vise- og Poesivisefestival.

Sofia Karlsson

Denne fantastiske, karismatiske svenske visesangeren trenger knapt noen presentasjon for Skåtøy-publikumet. I år er det tredje gangen hun gjester oss og hun har med seg fullt band, 7 musikere tilsammen som trakterer 9-10 forskjellige instrumenter. Det blir trangt og intimt på Skåtøy kafé & galleri sin lille scene. I fjor høst kom hun ut med sitt første album siden 2009, "Regnet faller utan oss". Er det én artist de fleste, faste publikummerne på Skåtøy ønsker tilbake, så er det Sofia. I tillegg til mye fra det siste albumet vil vi få høre flere av hennes mest kjente låter fra tidligere.

Ingunn Ørnhøi band

Ingunn Ørnhøi er en fast Skåtøyvenn som sammen med bandet har spilt mange flotte ettersommerkonserter på Skåtøy kafé & galleri. I år spiller Ingunn Ørnhøi band på Skåtøy Vise- og Poesifestival med programmet Lyst og Lengsel. Det er en blanding av egne og andres låter, alle variasjoner av kjærlighetslivet, både opp- og nedturer. Tekstene er på norsk og svensk.

GypsyQueens m/band

Synnøve er en mangfoldig kvinne som spiller på flere strenger. Hun er til daglig prest i Vessia kirke i Skien og institusjonsprest på Borgestadklinikken. Men musikken er viktig for henne og hun har vært involvert i en rekke musikalske prosjekter rundt om i Grenland. I januar i år sto hun på scenen på Kafè K i Porsgrunn som vokalist i konseptet " Brennede hjerter" som omhandlet øst-europeisk folkemusikk på akustiske instrumenter. Synnøve sang på både rumensk, russisk og serbisk. I tillegg til teologistudiet har hun studert musikk, fransk hebraisk og gresk. I ungdomsårene reiste hun flere somre sammen med en venninne som gatemusikant i Sør-Frankrike. Til Skåtøy kommer hun rett fra spillejobb i Nevlunghavn der hun skal være oppvarmingsband for CC Cowboys.

GypsyQueens tar publikum med på en stemningsfull reise i øst-europeisk folkemusikk og tradisjonelle sigøynermelodier. Musikken de spiller rommer sterke følelser, og spenner bredt i både uttrykk og melodier; fra det lidenskapelige og energiske, til det såre og melankolske.

Også norske viser av bl.a. poeten Øystein Wingaard Wolf, klassiske fiolinstykker og sanger av Cohen og Anjani står på repertoaret.

Oda Dahll - minikonsert

For de som ikke var så heldig å få oppleve hennes første opptreden for et større publikum i fjor, der hun alene og sammen med sin far, Peter Dahll, spilte i pausen mellom to konserter, sett av tid til denne lille minikonserten. Hun er en flott, musikalsk blomst som har spiren i seg til å bli noe større. I år utvider hun sitt repertoar og skal faktisk ha en liten minikonsert. Kanskje får hun også i år akkompagnement av sin far, som forøvrig spiller i bandet til Ingunn Ørnhøi, på noen låter.

Øystein Sunde og "Meget i sløyd"

Helt siden 60-tallet har bluegrass stått Øystein Sundes hjerte nær, noe som resulterte i "Cristiana Fusel og Blaagress" i 1968. Dette har siden ligget som en undertone i de fleste platene hans. Han dro til Nashville for å få tak i de beste musikerne innenfor dette feltet som igjen resulterte i plata "Kjekt å ha". Siden det har vært lite tilgang på musikere her hjemme som mestrer dobro, banjo, mandolin og fele på rett vis, har Sunde i flere år klort seg til nok ferdigheter til å kunne spille disse instrumentene selv, (unntatt fele). I dag er ikke dette lengre så maktpåliggende. Han har fått "Folk til slikt" for å bruke hans egne ord. Dette har manifestert seg i bandet "Meget i sløyd". Navnet henspiller på tidligere tiders karakterbøker. Om det så aldri så mørkt ut med "nuggen" i norsk, fransk, tysk, historie, samfunnsfag, religion og heimstadlære, så var trøsten alltid en "meget" i sløyd, noe som forså vidt gjelder samtlige i bandet. Vi snakker altså om fingerferdige karer i sin beste alder i et trommefritt miljø.